Uke 14 er uken jeg kanskje ikke overlever

Så fredag, dagen etter PT-time, var ganske horribel. Masse vondt i beina, spesielt i lårmusklene. Jeg haltet omkring på jobb fredag kveld, og unngikk å gå på do fordi det var for vondt å sette meg ned.

Så kom lørdag. Jeg trodde nesten ikke det var mulig, men det ble enda verre enn fredag hadde vært. Innerst inne visste jeg jo egentlig at det ville bli sånn. Dag 2 etter en hard treningsøkt er alltid den verste. Jeg hadde jobbhelg og dagvakt i dag, og klokken 6 om morgenen var jeg usikker på om jeg ville klare å overhodet komme meg ut av senga. Jeg vurderte muligheten for å ta en egenmelding, men hadde ikke samvittighet til å la nattevakten gå dobbelvakt. Så jeg kravlet ut av sengen, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg klynket meg gjennom påkledningsprosessen.

Spaserturen ned bakken til t-banen var langsom og smertefull. Det samme var turen fra bussen og til arbeidsplassen. Arbeidsdagen bestod i stor grad av at jeg haltet omkring bak resepsjonen, og i det lengste unngikk å sette meg ned. Alt var vondt. Så vondt etter trening har jeg ikke hatt på mange år. Jeg har vært støl og hatt smerter etter å ha startet opp trening etter lengre fraværsperioder, men det har aldri vært i nærheten av så ille som det var i dag. Og det er helt utrolig fantastisk bra! Det betyr at treningen på torsdag virkelig gikk langt utenfor komfortsonen, at musklene fikk seg en skikkelig støkk, og at de nå vil bygge seg opp litt sterkere enn de var. Det er en smerte jeg bærer med glede. Ikke med eleganse, ikke med tapperhet, og overhodet ikke med verdighet - men med glede.

Etter jobb var jeg derfor særdeles fristet til å bare ta bussen rett hjem til sofaen for å slappe av. Men jeg ville så gjerne kose meg med noe godt til lørdagskvelden, og visste jeg ville få dårlig samvittighet hvis jeg skeiet ut med god mat uten å trene først. Så jeg kom meg til Elixia, mot alle odds.

Jeg valgte imidlertid å være litt snill med meg selv i dag, siden alt gjorde så vondt, så det ble en relativt lett treningsøkt. Ikke noe styrke, åpenbart. Kun kondisjon, og uten for mye belastning. Det ble 40 minutter på ellipsemaskinen (medium stigning og motstand) og avslutningsvis 5 minutter på romaskinen. Ikke en full treningstime altså, men under omstendighetene syntes jeg det var godt nok.

TLDR; Støle lårmuskler. Vondt. Au. Enkel trening. Belønnet med pizza. Overlevde. #winning


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening