Svetteperler for svin

Det har ikke blitt mye trening denne uka, og det blir det nok dessverre ikke heller. Stjernene står ikke i min favør for trening, og dagens økt blir nok den eneste før neste uke. Mandag hadde jeg kveldsvakt.  Jeg hadde også egentlig kveldsvakt i går, men jeg ble syk og tilbragte dermed kvelden hjemme i sofaen i stedet, småkvalm og urven og i et basseng av selvmedlidenhet. Så kom onsdag, og det var avtalt PT-time. Jeg vurderte lenge å kansellere den, fordi det er ikke kjempesmart å trene når man er syk, og jeg var i tvil om hvor god trening jeg ville klare å få til. Men ettersom avlysningen ville komme med kun noen timers varsel, var jeg også i tvil om jeg ville få timen til gode, eller om jeg ville bli trukket for den uansett (litt sånn som når man må betale egenandelen for en legetime hvis man avlyser senere enn 24 timer i forkant). Jeg tenkte også det ville være dumt dersom ukas eneste planlagte trening skulle avlyses, og endte til slutt opp med å tenke "pokker heller, jeg p

Ukas fjerde dag og ukes fjerde treningsøkt. Noen ganger imponerer jeg meg selv. Dessverre også ukas siste treningsøkt, for i dag kom kjæresten på helgebesøk, og dermed blir det ikke så mye trening før han reiser igjen. Da er det greit å ha klart fire dager med godt arbeid først, så jeg kan ta helg med god samvittighet. Jeg prøvde meg på en Styrke og Core-time i dag - en gruppetime ledet av min egen PT.  Det var 45 minutter hvor jeg fikk trene så godt som hele kroppen, uten pause, i et (for meg) nokså høyt tempo. Det var slitsomt og effektivt, og da de 45 minuttene var gått var jeg skikkelig takknemlig for å være ferdig. Selv om timen var super, var den kanskje litt over mitt nivå, da flere av øvelsene måtte byttes ut med langt enklere varianter. Etter å ha følt meg litt svevende og ovenpå de siste par dagene, var dette absolutt en vekker som minnet meg på at jeg fremdeles har langt igjen å gå. Laaaaangt. Men det er okay, det er sikkert bra å virkelighetsorienteres litt nå og da. He

Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer til å bli dovne dager med mye sitting og usunn mat. Som et minimum burde jeg gjøre meg fortjent til det fram til da. Jeg var ikke sikker på hvordan jeg ville føle meg i dag, etter gårsdagens imponerende tunge styrkeøkt. Jeg var usikker på om jeg ville orke min ukentlige spinningtime. Heldigvis var jeg bare litt småstøl og hadde 100% av min vanlige funksjonsevne, så jeg overlevde både en hektisk dag på jobben og spinningtimen etterpå. Spinningtimen var akkurat like god som den pleier å være, men jeg ble litt plaget og forstyrret av at jeg hadde et ubehagelig sykkelsete. Dette ga den heldige bieffekten at jeg unngikk å sykle sittende, noe som førte til flere stående økter og sprinter, og dermed en litt mer anstrengende time. Det sitter jeg nå hjemme og kjenner litt i korsryggen, men jeg får satse på at ingen varig skade er gjort. Kanskje ryggen vi

Etter fem dager var det duket for en ny PT-time, og jeg gruegledet meg på vei til Elixia i ettermiddag. Det tok tre dager før jeg klarte å gå normalt etter forrige gang, og selv om jeg vet at det høyst sannsynlig ikke vil bli like ille igjen, var jeg litt nervøs for hva som ventet meg i dag og hvordan det ville gå. Heldigvis gikk det ganske greit. Jeg hadde en anelse om at vi ville fortsette med knebøy og markløft, og den anelsen var riktig. Jeg sørget for å være på plass litt i forkant av timen, så jeg kunne ta 10 minutters oppvarming på ellipsemaskin først, og var dermed varm i både trøya og kroppen da vi startet. Jeg elsker å gi meg selv ros når jeg synes jeg fortjener det, så derfor kommer det litt ros nå. Jeg løftet til sammen 5 tonn i dag. Først på markløft, 8 sett. De første og siste settene var på 30 kg (som nesten kjentes overraskende lett), og på det meste løftet jeg 55 kg. Selv om det var tungt for musklene, var det egentlig håndflatene som verket mest etter de løftene

Det har gått noen uker siden sist jeg dro på svømming nå. Jeg tror kanskje det var påskeuken som kom i veien. Etter noe som føltes som en liten evighet var det i alle fall på tide å plaske uti bassenget igjen i dag. Som sist valgte jeg Tøyenbadet midt på dagen, ettersom det fungerte så bra forrige gang. I dag var jeg ikke like heldig. Det var kanskje ikke så veldig mange flere folk der enn det var sist, men de folkene som brukte svømmebanene i dag var helt forferdelige. Spesielt én fyr, godt voksen, helt utrolig arrogant og bøllete. Han crawlet uten pause i 45 minutter (ikke i hurtigbanen, vel å merke), med en veldig dårlig teknikk som gjorde at han plasket helt latterlig mye, og som presterte å bokstavelig talt svømme på meg to ganger fordi han ikke giddet å se seg for. Den andre gangen var han i tillegg frekk nok til å kjefte på meg på et språk jeg ikke forstod. Jeg prøvde da å påpeke at hurtigbanen var ved siden av, og hvis det var problematisk at jeg ikke svømte fort nok, kunne h

Så fredag, dagen etter PT-time, var ganske horribel. Masse vondt i beina, spesielt i lårmusklene. Jeg haltet omkring på jobb fredag kveld, og unngikk å gå på do fordi det var for vondt å sette meg ned. Så kom lørdag. Jeg trodde nesten ikke det var mulig, men det ble enda verre enn fredag hadde vært. Innerst inne visste jeg jo egentlig at det ville bli sånn. Dag 2 etter en hard treningsøkt er alltid den verste. Jeg hadde jobbhelg og dagvakt i dag, og klokken 6 om morgenen var jeg usikker på om jeg ville klare å overhodet komme meg ut av senga. Jeg vurderte muligheten for å ta en egenmelding, men hadde ikke samvittighet til å la nattevakten gå dobbelvakt. Så jeg kravlet ut av sengen, og jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg klynket meg gjennom påkledningsprosessen. Spaserturen ned bakken til t-banen var langsom og smertefull. Det samme var turen fra bussen og til arbeidsplassen. Arbeidsdagen bestod i stor grad av at jeg haltet omkring bak resepsjonen, og i det lengste unngikk å set

Selv om jeg ikke egentlig tror PT-en min prøver å drepe meg, føltes det litt sånn i dag. Første PT-time på to uker var nådeløs. Vi startet rett på tunge styrkeøvelser i den store, skumle styrkesalen (som jeg ikke har våget å bruke etter oppussingen fordi alt er nytt og annerledes og skummelt der nå). Første øvelse var knebøy med vektstang. Først 10 repetisjoner med bare stanga (20 kg), som oppvarming. Oppvarming! Jaja ... Deretter la hun på 15 kilo til, og jeg tok 15 repetisjoner der. Jeg begynte å kjenne hvordan det verket i lårmusklene, som om de ble strukket og stukket med masse små nåler. Men vi var ikke ferdige. 35 kg var visst ikke bra nok, så hun la på ytterligere 5 kg, og jeg skulle deretter ta tre sett med 40 kg. Det ble gradvis færre repetisjoner for hvert sett, for å si det sånn. Lårmusklene gråt stille. Etterpå fulgte markløft. Jeg trodde vi kom til å ta av noen av vektene til dette, men i stedet la hun på mer. Mer! Jeg skulle løfte 50 kg, mente den optimistiske treneren

Ukas og månedens første treningsøkt ble onsdagsspinning. Hvis jeg ser bort fra de to dagene med masse vandring, ble dette min første treningsøkt på 12 dager. Jeg var forberedt på at det ville kjennes, og innstilte meg mentalt på å ta det litt rolig. Jeg hadde helt rett. Det var veldig tungt å komme tilbake etter nesten to ukers påskelatskap og et par ekstra kilo på kroppen. Jeg tok det litt rolig, og det var nok en god idé, for salen var nesten full, veldig varm og dårlig ventilert. Det var et par ganger hvor jeg syntes det var litt vanskelig å få nok oksygen, og jeg følte meg småsvimmel. Da passet jeg på å roe ned litt ekstra. Målet mitt for timen var latterlig lavt: Å fullføre. Bonus hvis jeg klarte alle sprintene, ekstra bonus for de jeg tok stående (det ble omtrent halvparten). Selv om det var tungt, var det også godt å være tilbake. Jeg føler meg alltid bedre når jeg har fått inn noen treningsøkter i løpet av en uke. Jeg angrer aldri på en treningsøkt jeg har fullført, men har