Jeg - et svettedyr?

-
Nok en vellykket treningsdag kan markeres i kalenderen. Jeg var en anelse motløs da jeg stod som nr 19 på venteliste til dagens spinningtime, men litt over en time før den skulle begynne fikk jeg en hyggelig mail med beskjed om at jeg hadde fått plass. Jøss, det var en del avbestillinger, tenkte jeg, mens jeg hev meg rundt og pakket treningssekken i full fart. Jeg klarte å huske både sko, drikkeflaske og håndkle. Håndkleet var, som jeg har nå omsider har lært, en absolutt nødvendighet.

Jeg vet ikke hva som har skjedd, men jeg har plutselig blitt en person som svetter på trening. Ikke veldig mye, ikke på nivå med for eksempel han som satt to rekker foran meg i dag som bokstavelig talt svettet en liten dam rundt sykkelen sin (hver gang den ene reimen fra pedalen streifet nedi gulvet, laget den et lite plask som sprutet svette ut mot sidemannen - jeg var veldig takknemlig for at jeg ikke var sidemannen). Men jeg har konsekvent blitt direkte fuktig på trening de siste ukene, både på armer, håndledd, tinning og hals/nakke. Æsj. Men også yay. Jeg liker å svette. Jeg tenker på svette som at kroppen kvitter seg med ting den ikke trenger. Jeg føler meg på en måte lettere og renere (ironisk nok) etter at jeg har svettet ut litt.

Dette er altså gode greier, men jeg lurer litt på hva det kommer av. Er det fordi jeg er i så dårlig form nå? Fordi jeg veier mer enn jeg noen gang har gjort i hele mitt liv? Har det noe å gjøre med alder? All of the above? Det får jeg vel egentlig aldri svar på, men hvis jeg klarer å fortsette å trene regelmessig slik at jeg blir i bedre form igjen, kan jeg kanskje etter hvert utelukke noe. Vi får se.

Dagens spinningtime var i alle fall bra. Jeg begynner å få ganske sansen for denne instruktøren, hun som pusher og roper til oss som et beist. Hun er veldig glad i å be oss om å øke motstanden, og det er knall, for det trenger jeg. Min evne til å øke motstand hyppig og jevnlig på eget initiativ er ikke stort å skryte av. Jeg trives i komfortsonen. Jeg trenger også hennes små påminnelser om at "du klarer mer enn du tror." For det er sant. Jeg gjør jo det. Jeg er bare så forsiktig, så redd for å overanstrenge meg. Bra time, bra instruktør, og litt vondt i rumpa igjen. Det får den bare tåle.

Det blir ingen trening i morgen, for da har jeg kveldsvakt, men jeg håper på en time yoga igjen etter dagvakt på onsdag, og et eller annet etter dagvakt på torsdag. Med mindre jeg plutselig kollapser av utmattelse, da. Helsen min er uforutsigbar, så jeg prøver å ikke bli for overmodig, selv om det kjennes som om ting går ganske greit akkurat nå.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

-
Det finnes et Elixia-senter på Røa i Oslo som er eksklusivt og fancy. Det åpnet i fjor, og er det eneste Elixia-senteret i hovedstaden som har svømmebasseng. Flere svømmebasseng, faktisk. Og vannsklie. Og boblebad. Og flere badstuer. Det er et aldri så lite badeparadis, og paradis må man betale ekstra for. Derfor har ikke fattigfranser som meg tilgang der, men akkurat i disse dagene har de en liten kampanje hvor alle Elixia-medlemmer kan komme og prøve. Ettersom den planlagte spinningtimen med min nye yndlingsinstruktør allerede var fullbooket med lang venteliste innen jeg husket at det var mandag i dag, bestemte jeg meg for å ta turen til Røa i stedet. Jeg er ikke medlem med tilgang til Røa Bad, så jeg kunne ikke booke meg på en gruppetime i basseng gjennom nettsidene, slik jeg vanligvis booker mine timer. I stedet stod det i mailen at vi kunne ringe for å reservere plass dersom vi ville prøve en gruppetime. Jeg var nysgjerrig på noe som het Aqua Fit; 45 minutter med styrke- og kond
Les mer

Snart 50

-
Nei, jeg snakker ikke om min egen alder. Jeg snakker selvfølgelig om Elixias 25/90-konkurranse, som jeg maste så mye om i april. Jeg skrøt jo voldsomt over at jeg rundet mine 25 treningsdager etter én måned, og at jeg selvfølgelig skulle gå for 50. Vel, nå nærmer det seg. Jeg regner med å motta min andre toalettmappe i løpet av neste uke. Tøft, hæ? Kveldens aktivitet ble en time yoga. Oi oi, det var lenge siden sist, men til tross for dette syntes jeg timen gikk overraskende greit. Jeg har utvilsomt blitt sterkere i armer og overkropp, for jeg holdt ut enkelte posisjoner mye lengre nå enn jeg gjorde tidligere, og sjeldent følte jeg behov for å kollapse i en skjelvende, døende bylt (bare noen få ganger). Ikke ble jeg kvalm, heller. Duverden. Jeg begynner nesten å innbille meg at den halvannen uken med treningsfri kan ha hatt en positiv effekt. Over til noe litt på siden, må jeg nevne en veldig morsom treningsside jeg har oppdaget i dag, nemlig Fitocracy . Joda, det finnes hundrevis
Les mer

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

-
En fjerdedel av året er allerede forbi, og selv om jeg elsker at det endelig er vår i luften, er jeg mildt sjokkert over hvor fort denne tiden til stadighet går. Tre treningsmåneder er allerede fullført, og nå er det bare tre igjen før sommerferie. Med en viss skuffelse må jeg nok innse at jeg ikke vil rekke å bli så "fit for beach" som jeg skulle ønske innen da, men jeg får i det minste stå på og gjøre så godt jeg kan. Resultatet vil uansett være en bedring fra i dag, og det er jo det viktigste.  April, altså. Måneden hvor alles hellige nyttårsløfter ligger døde og begravet i grøftekanten, og treningsinstitusjoner prøver å gjenopplive disse ved hjelp av diverse motiverende tiltak. Selv om motivasjonen min fremdeles står mirakuløst sterkt hos meg, står jeg ikke tilbake for å benytte meg av disse tiltakene når jeg uansett har de tilgjengelige.  Det første finner jeg hos Elixia. I år som i fjor kjører de sin 25/90-kampanje, som skal motivere medlemmene til å trene minst
Les mer