En velfortjent lørdagshvil
Jeg kom meg altså på trening i går. Jeg var bare for trøtt og sliten til å blogge det. Etter 8 hektiske timer med opplæring i ny jobb, og en ekstremt krevende kondisjonstime på Elixia, klarte jeg såvidt å halvt slepe, halvt halte meg hjem før jeg kollapset i lenestolen og ble sittende fast der resten av kvelden sammen med Dragon Age Inquisition.
Min nye jobb er veldig annerledes fra min gamle. Der hvor jeg har vært vant til (forholdsvis) rolige netter med lavt tempo og mye sitting, har jeg nå gått over til masse aktivitet på dagtid, hvor jeg er på bena omtrent fra start til slutt. Det er en stor forandring, og føttene mine har ikke vært forberedt på dette. De gråter, og de forsøker å drepe seg selv med kniv. Selv nå, over et døgn senere, er de ømme, men heldigvis halter jeg ikke lenger.
Å dra på trening etter jobben i går var derfor kanskje litt overmodig. Jeg var usikker på om jeg skulle droppe det, men så husket jeg det kakestykket jeg hadde spist i lunsjen, og tvang meg selv til å dra. Jeg valgte en time som het Cardio Combat, fordi det var den tidligste timen som gikk etter at jeg var ferdig på jobb. Cardio Combat er en heftig kondisjonstime som i all hovedsak baserer seg på "skyggeboksing" - altså at man trener på slag og spark uten å faktisk slå eller sparke på noe. I tillegg er fokuset på kondisjon, ikke teknikk, så øvelsene repeteres fort og ofte, og jeg tror jeg døde litt. Jeg var i alle fall bekymret for å få hjerteinfarkt der og da.
Mot alle odds kom jeg meg omsider hjem etter denne uendelig lange og tunge dagen, og ettersom den var så hard, har jeg tatt en velfortjent pause i dag. Jeg føler at jeg absolutt har fortjent det, etter gårsdagens innsats. Så får vi se om jeg føler meg klar for å ta en ny økt igjen i morgen, men først skal resten av lørdagskvelden nytes.
God helg!
Min nye jobb er veldig annerledes fra min gamle. Der hvor jeg har vært vant til (forholdsvis) rolige netter med lavt tempo og mye sitting, har jeg nå gått over til masse aktivitet på dagtid, hvor jeg er på bena omtrent fra start til slutt. Det er en stor forandring, og føttene mine har ikke vært forberedt på dette. De gråter, og de forsøker å drepe seg selv med kniv. Selv nå, over et døgn senere, er de ømme, men heldigvis halter jeg ikke lenger.
Å dra på trening etter jobben i går var derfor kanskje litt overmodig. Jeg var usikker på om jeg skulle droppe det, men så husket jeg det kakestykket jeg hadde spist i lunsjen, og tvang meg selv til å dra. Jeg valgte en time som het Cardio Combat, fordi det var den tidligste timen som gikk etter at jeg var ferdig på jobb. Cardio Combat er en heftig kondisjonstime som i all hovedsak baserer seg på "skyggeboksing" - altså at man trener på slag og spark uten å faktisk slå eller sparke på noe. I tillegg er fokuset på kondisjon, ikke teknikk, så øvelsene repeteres fort og ofte, og jeg tror jeg døde litt. Jeg var i alle fall bekymret for å få hjerteinfarkt der og da.
Mot alle odds kom jeg meg omsider hjem etter denne uendelig lange og tunge dagen, og ettersom den var så hard, har jeg tatt en velfortjent pause i dag. Jeg føler at jeg absolutt har fortjent det, etter gårsdagens innsats. Så får vi se om jeg føler meg klar for å ta en ny økt igjen i morgen, men først skal resten av lørdagskvelden nytes.
God helg!
Kommentarer
Legg inn en kommentar