Her kommer nattevaktene

Egentlig hadde jeg planlagt yoga i går, men så fikk jeg tilbud om å ta en kveldsvakt på jobben, og siden jeg desperat trenger pengene (takk til tannlegen) takket jeg ja. Altså ingen torsdagstrening, dessverre.  

Sliten og slapp og demotivert av tanken på fire jobbnetter som ligger foran meg, var det også på hengende håret at jeg kom meg på trening i dag. Da jeg først stod opp tenkte jeg at jeg ikke giddet, men et snev av dårlig samvittighet fikk meg til å likevel sjekke timelisten på mitt lokale Elixia-senter, for å se om det kanskje var noe der som kunne booste motivasjonen. Lykken sto meg bi; der fant jeg en spinningtime som begynte kl 17, tenkte at spinning burde jeg gjøre igjen (før det går så lang tid at rumpa vil drepe meg etterpå igjen), så da booket jeg den og krøp ut av sofaen litt før halv fem. 

Angret jeg på den beslutningen? Selvsagt ikke. Jeg har aldri angret på en treningsøkt jeg har gjennomført. Heller motsatt. Dette var en time med intervalltrening, og instruktøren klarte faktisk å motivere meg til å tyne meg selv utenfor komfortsonen igjen og igjen. Jeg er imponert over oss begge. 

Kostholdet har jeg fremdeles holdt i sjakk de siste par dagene. Ingen utskeielser i form av snop, snacks, kaker eller brus. Jeg er fornøyd. Faktisk så fornøyd at etter en moderat frokost, tre flasker vann og en god treningsøkt, unner jeg meg faktisk pizza til middag i dag. Og et par glass Cola Life, for jeg innså nylig at jeg har faktisk ikke drukket brus i løpet av uken, heller. Wow. Hva skjer, liksom? Hvem er jeg? 

Nå gjenstår det bare å slappe av i litt over tre timer, før jeg drar til nattevakten. Nattevakter betyr som vanlig ingen trening, så dette blir nok ukas siste innlegg, men jeg satser på å være tilbake i rutinene i løpet av neste uke igjen. 

God helg!