Svetteperler for svin

Variasjon er nøkkelen, sier de, så da jeg i dag dro til Elixa for en yogatime, bestemte jeg meg for å slenge på litt cardio både i forkant og etterkant også. Yoga er flott for balanse, fleksibilitet og styrke, men man kommer ikke akkurat opp i makspuls. Særlig ikke jeg, i de salene hvor de bruker varmluftsovner, for da blir jeg så overopphetet at jeg halvparten av tiden bare må legge meg ned og huske på å puste. Dette er nok mye av grunnen til at jeg ikke gjør så mye yoga lenger som jeg pleide, uten at jeg egentlig har tenkt over det før i dag. De pleide ikke å ha disse varmluftsovnene før, men nå er de overalt, og for meg som er ganske varm i utgangspunktet blir dette gjerne for ubehagelig. Jeg kan gjerne ha yoga i høyere temperaturer, sånn som de pleide å ha i badstuen en periode, men da må øvelsene være lettere sånn at jeg ikke kollapser i oksygenmangel og dør. Før yogatimen varmet jeg altså opp med fem minutter på romaskin, som tikket inn til 1 km. Det er helt okay. Fikk opp god

Jazzdans blir tyngre og tyngre for hver gang. Koreografien kan jeg nå, og trinnene begynner å sitte, noe som innebærer at jeg jobber hardere for å faktisk utføre dem, i stedet for å bare snurre rundt i sporadiske piruetter. Jeg er nå i den fasen hvor trinnene skal perfeksjoneres, og det er der det virkelige arbeidet kommer inn. Først nå kjenner jeg hvor fort det faktisk går, hvor tungt det lille hoppet er på akkurat riktig øyeblikk, hvor mye kjernemuskulatur jeg bruker for å ha riktig kroppsholdning, osv. Så det er tyngre, men det er også morsommere. Mestringsfølelsen øker også, etter hvert som jeg klarer mer, og jeg får jevnt over en bedre treningsøkt enn jeg gjorde de første gangene jeg dro til denne timen. Fremgang, altså. Det er bra. Jeg liker fremgang.

Jeg tror jeg kanskje har funnet en ny favorittinstruktør i spinning. Etter at begge mine favorittinstruktører på Colosseum forsvant omtrent samtidig, har jeg hatt lite rutine og kontinuitet på spinningtimene mine. Det har vært litt sporadisk nå og da, her og der, fordi ingen instruktører har skillet seg nevneverdig ut. De er alle gode, det er ikke det, men ingen har hatt noe av dette ekstra som både Jan Tore og Kjekke-Jonas hadde; dette ekstra som gir oss pesende tomatfjes følelsen av at instruktøren bryr seg om hvordan vi har det og hvordan vi gjør det. I dag ble imidlertid første time siden begynnelsen av desember hvor jeg hadde litt av den følelsen igjen, og effekten lot ikke vente på seg. Jeg svettet mer enn jeg har gjort på lenge, og fremdeles nå her hjemme sitter jeg med syresmak i munnen. Noe av det første han gjorde da vi startet oppvarmingen, var å gi klar beskjed om at nå stoppet skravlingen fram til timen var over. Allerede da likte jeg ham, for jeg blir alltid forstyrret

Prosjekt Stabilisering av døgnrytme har ikke vært noen suksess denne gangen. Jeg ligger fremdeles i sengen og vrir meg til rundt 5-tiden om morgenen, og klarer ikke komme meg ut av sengen før utpå ettermiddagen. Sukk. Konsekvensen av dette var at jeg ikke orket trening i går, før jeg hadde en middags- og teateravtale med en venninne. Konsekvensen var også at jeg måtte droppe pilates som jeg hadde planlagt kl 11:30 i dag. Sukk igjen. Det så virkelig mørkt ut for at det skulle bli noe trening overhodet i dag, for jeg hadde som backup en time zumba kl 16 som jeg virkelig ikke følte for å stå opp for å dra på. Kl 15 lå jeg fremdeles i sengen, sulten men for sliten til å gjøre noe med det. Å nå den timen ble mer og mer usannsynlig for hvert minutt. Heldigvis hadde jeg støtte og oppmuntring i form av en kjæreste på mobilen, som utrolig nok klarte å motivere meg til å krype ut av sengen og komme meg avgårde. Han minnet meg på hvor fornøyd jeg pleier å være etter trening, og hvor godt je

Jeg sliter fremdeles med å stabilisere døgnrytmen etter nattevaktene, og dagens treningsøkt hang derfor i en tynn tråd en liten stund. Heldigvis ble ettermiddagens planer forskjøvet med et par timer, så jeg fikk anledning til å utføre dagens dåd likevel. Det er lenge siden forrige styrkeøkt, så jeg tenkte det var på tide med en sånn en. Litt oppvarming på elipsemaskin først, så bar det avgårde til noen styrkeapparater for ryggmuskler og biceps. Deretter fulgte benkpress og markløft, og så har jeg byttet ut den klassiske knebøy med benpress på apparat fordi det er mindre belastende for knærne. Jeg satset på få repetisjoner med så tung belastning jeg klarte, med mitt vedvarende håp om å bli sterkere. Vi får se hvordan det utvikler seg. Til avslutning tok jeg en kilometer på tredemølla igjen. Det var like jævlig som alltid, og jeg brukte 9 minutter på det. Vel, 8.54, men hvem teller? (Jeg. Jeg teller.) Jeg vurderer å iverksette et løpeprogram som i teorien skal gi meg gradvis og jevn

Skuffende (men ikke overraskende) nok ble det ingen trening i går. Dagene mellom to nattevakter er alltid tunge og kjipe, og i går valgte jeg å bruke mine få våkne kveldstimer før jobb med å ligge på sofaen og slappe av sammen med min beste venn Netflix. Jeg var jaggu ikke sikker på om jeg ville komme meg til trening i dag heller. Nå har jeg heldigvis ingen flere vakter på en stund, men jeg sov lenger enn jeg hadde tenkt å gjøre denne formiddagen, og var ikke ute av sengen før klokken var nesten 16. Da følte jeg allerede at dagen var gått til spille, og det lille jeg kunne hatt av energi tidligere bare rant ut av meg, som luft fra en gammel ballong. Jeg inntok den velkjente horisontale stillingen på sofaen, og tilbragte en liten time der, før en tanke dalte ned i hodet på meg: Jeg kan jo sjekke hvilke timer som går på mitt lokale Elixia - kanskje jeg ser noe jeg får lyst til? Klokken var 16:50, og fra den vesle mobilskjermen lyste informasjonen mot meg: Spinning kl 17:15. Jeg kunne

Etter en langhelg med kjæresteri og en blåmandag med depresjon etter å ha blitt forlatt igjen, kom jeg meg endelig tilbake til Elixia i dag, og en ny time med jazzdans. Det er ikke egentlig så mye å si om det, annet enn at jeg begynte å beherske noe koreografi hvor jeg tidligere bare har løpt sporadisk rundt meg selv fordi jeg ikke ante hva som foregikk, hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle gjøre det. Timene holder høyt tempo (faktisk så høyt at en nybegynner valgte å forlate salen allerede under oppvarmingen), og det blir ikke gjennomgått sakte og detaljert først. Derfor var det gøy å endelig begynne å få det til riktig. Det var godt å få inn noe trening mellom skoletimene i ettermiddag og nattevakten som venter om noen få timer. Så følger to netter på jobb, så jeg aner ikke hva jeg vil orke av trening for de kommende to dagene, men vi tar det som det kommer. Jeg har ennå ikke fått knotet meg til å bestille time hos fastlegen angående planen om sykmelding for å reparere

Jeg hadde opprinnelig planlagt en Power-time i dag. Så innså jeg at den var kort tid etter at jobbkurset ville være ferdig for dagen, og at det ikke hadde falt meg inn å ta med treningstøyet dit. Å dra hjem for å hente sakene og så dra til trening ville bli stress, og stress er ikke bra for meg. Derfor endret jeg litt på dagens planer. Det begynner å nærme seg et par uker siden forrige Power-time, så jeg burde vel kanskje prioritert den, men det er også nesten en uke siden forrige spinningtime, så derfor booket jeg meg på en av disse som begynte kl 19. Den gode nyheten er at jeg ikke lenger får vondt i rumpa av spinningtimer. Det har jeg vel egentlig ikke fått på et par uker, men det slo meg først i dag. Den dårlige nyheten er at spinningtimen kun var på 45 minutter, så jeg fikk ikke svettet fullt så mye som jeg hadde tenkt. Den andre gode nyheten er at jeg jobbet godt i løpet av de 45 minuttene, og klarte å bli klam og varm og til og med svette noen dråper. Den tredje gode nyhet

De mest entusiastiske hardcore folka i fitnessmiljøet sier "never miss a Monday." Jeg kan forstå konseptet - mandag er starten på uka, og starten på uka setter ofte en slags standard for resten av den. Er jeg godt i gang på en mandag, så er oddsene gode for at jeg kan holde det gående resten av dagene også. Bortsett fra når jeg jobber. Det er aldri gode odds når jeg jobber, mandag eller ei. Jeg brøt den regelen i går. Ikke bare mistet jeg ukens første dag, jeg mistet til og med månedens første dag. Det hadde vært en god følelse å starte februar med en treningsøkt, men etter fire nattevakter var det helt utelukket, kjente jeg. En liten skuffelse, men jeg får satse på en sterkere mandag neste uke i stedet. Etter en lang og kjedelig dag med jobbkurs fristet det lite å gjøre annet enn å bevare en horisontal stilling på sofaen og se litt (masse) Netflix. (Jeg er nå ferdig med Orange is the New Black, og er godt i gang med American Horror Story i stedet.) Det var varmt under ha