Svetteperler for svin

Som vanlig har jeg ikke helt klart å trene riktig så mye som jeg har håpet. Min ambisiøse plan var å trene hver dag fram til julaften, men det har ikke gått. Søndag kom og gikk uten stort annet trening enn en heftig ryddesjau hjemme (som noen kanskje vil påstå er trening nok i seg selv, og jeg er tilbøyelig til å være enig). Det var en kjedelig prioritering, men den var også nødvendig. Heller ikke i dag vil jeg få tid, her hvor jeg nå sitter og skal vaske gulv, lage krumkaker og brente mandler, koke grøt og løpe ut for å kjøpe et par småting i løpet av de neste tre timene. No rest for the wicked. Plasteret på såret er at jeg klarte å skvise inn en yogatime i går - mellom gavelevering hos søsteren min i Drammen, juletrehandling (som ble fraktet hjem delvis av buss og delvis av mine stadig sterkere muskler), litt kakemekking og en middagsavtale. Puh. Hvert år tenker jeg at jeg skal ha alt klart innen den 21. desember, slik at jeg bare kan slappe av og nytte de siste dagene fram mot

Det er bare noen få dager igjen til jul. Kjøkkenskapet er fullt av snop. Kjøleskapet er fullt av mat og julebrus. Fryseren er full av riskrem. Kjøkkenbenken er full av pepperkaker og ingridienser til blivende krumkaker og Delfiakake. I en liten haug på badegulvet ligger treningstøyet i en odør av stram svette etter ukas innsats. For første gang på jeg vet ikke hvor lenge, er jeg faktisk litt fornøyd med meg selv. Jeg har ikke ligget på latsiden. Jeg har vært flink. Jeg tok en dobbelttime på fredag. Først spinning med Kjekke-Jonas, hvor jeg egentlig hadde tenkt å ta det rolig fordi jeg skulle ta en annen time rett etterpå. Jeg klarte selvfølgelig ikke å ta det rolig. Det er faktisk helt umulig i de timene der. Jeg får alt for mye motivasjon og energi til å slække, og før jeg vet ordet av det er 55 minutter gått og jeg halvt ligger over styret på spinningsykkelen og gisper etter luft. Da var det jo kjekt at jeg slepte meg rett inn i boksesalen etterpå. Boksetimene har jo heller ikke

Etter en god langhelg i Paris kom jeg rullende hjem mandag ettermiddag, og jeg syntes unektelig at klærne satt litt strammere enn før jeg dro. Huff. Dermed bar det rett avgårde til boksetime på Colosseum med Aristo. Ingen tid å miste. Det er jo snart jul, og lageret med julesnop i kjøkkenskapet blir bare større og større. Den boksetimen var vel strengt tatt min første treningstime på en ukes tid eller så, og den gjorde derfor litt ekstra godt - og litt ekstra vondt. Det ble mye fokus på spark denne gangen, og det syntes jeg var helt supert. Pulsen kom seg godt opp, og jeg fikk utløp for litt aggressjon - for det meste rettet mot meg selv. Jeg er ikke egentlig fornøyd med min egen innsats i år, sånn generelt. Jeg har trenet mindre enn jeg har gjort de siste par årene, samtidig som kostholdet har vært helt på trynet. Jeg har gått opp i vekt i stedet for ned. Jeg har vært slapp og lat og umotivert og til tider giddeslaus. Ikke bare når det gjelder trening, men når det gjelder livet ge

Hei hå så var det advent igjen. Etter advent følger jula, og vi vet alle hva som skjer i jula. Mot bedre vitende begynner fråtsingen, gjerne så det går på samvittigheten løs. Jeg kjenner meg selv godt, og har allerede begynt å hamstre. En stor plate Fruktnøtt og to poser Julemarsipan fra Nidar ligger allerede klart i skapet (med streng formaning om at det ikke skal røres før tidligst lille julaften, må vite), og tre søte glassflasker Dahls julebrus (den eneste riktige julebrusen) ligger i kjøleskapet og godgjør seg. (Jeg hadde tidligere en pakke marsipanpølser men de, øhm, forsvant visst på mystisk vis. Ahem.) Men dette er bare begynnelsen. Det kommer til å bli mer. Mer marsipan. Mer brus. Mer sjokolade. Jeg skal lage Delfia-kake og krumkaker og brente mandler. Pepperkaker må man selvfølgelig ha. To pakker riskrem ligger også parat i fryseren, klar til å runde av et bedre ribbemåltid på selveste julekvelden, og sannsynligvis ha nok rester til første juledag også. Forhåpentligvis. Kan