Innlegg

Viser innlegg fra september, 2014

Styrketirsdag

Med nød og neppe kom jeg meg ut døra i formiddag og ned til mitt lokale Elixia. Jeg har ikke egentlig trenet styrke på alt for lenge (over en uke og vel så det), og det var nok mye av grunnen til at det fristet så lite å gjøre det i dag. Alt blir liksom litt tyngre og kjipere når man ikke har gjort det på en stund, ikke minst fordi man er redd for at man nå skal være dårligere enn man var før. Komfortsoner er imidlertid til for å brytes, og jeg tvang meg avgårde. Etter ti minutters oppvarming på elipsemaskin begynte jeg med min første utfordring - benkpressen - og skulle du ha sett, jeg hadde grunn til å være redd. Jeg HAR blitt dårligere siden sist. Jeg kom ut av det med verdigheten i behold, og fullførte mine 3 x 9 på 27.5 kg, men det var med nød og neppe. På de siste par repetisjonene følte jeg nesten at ryggen min løftet seg fra benken mens jeg presset og kjempet for å få  opp den jævla stanga, men jeg kom altså i mål. Såvidt. Opprinnelig hadde jeg jo håpet at jeg skulle være på

Never miss a Monday

Med hele to yndlingstimer på mandager, er det trygt å si at jeg neppe kommer til å skulke unna trening denne dagen i uka, med mindre jeg absolutt ikke har mulighet. Det er jo en bra ting, for de sier "never miss a Monday," fordi mandager gjerne legger lista for resten av uka. Ny uke, nye muligheter - og selv om det absolutt er en psykisk greie, så er det en psykisk greie som til en viss grad fungerer for meg. Jeg føler at jeg har en bedre start på uka hvis jeg kommer meg på trening. I går måtte jeg altså velge; boksing eller ballett? Det var vanskelig, og jeg vaklet lenge fram og tilbake, før jeg til slutt havnet på boksing. Nå hadde det jo vært litt over to uker siden sist jeg var der, og jeg vet at hvis jeg er borte for lenge av gangen, blir det desto vanskeligere å komme inn i det igjen. Mandagsboksing er, som tidligere nevnt, litt annerledes enn fredagsboksing. Men det viste seg (siden det nå er en del måneder siden sist jeg var på en mandagsboksing) at konseptet er e

Et luksusproblem

Hei bloggen! Egentlig har jeg masse å skrive om, og jeg skylder delvis på latskap og delvis på stress for at jeg ikke har oppdatert noe på litt for lenge. Jeg har jo, periodevis, vært veldig flink, og periodevis mindre flink. Man kan jo ikke være flink hele tiden, har jeg hørt, så jeg unnlater å gi meg selv for mye mental juling enn så lenge. Det er altså to uker siden sist, og jeg begynner med en kjapp oppdatering. Jeg var ikke kjempeflink i forrige uke, bare sånn passe flink. Tre treningsdager klarte jeg å dytte inn; en styrkeøkt, en zumbatime og en spinningtime. Denne uka har jeg om mulig vært enda slappere; i dag var min andre treningsøkt. I dag er det lørdag. Da hjelper det kanskje bittelitt at jeg kjørte to timer i går, men læll. Det er en hel uke borte fra Elixia, og det er egentlig ikke greit. Den lille joggeturen jeg la inn på tirsdagskvelden kompenserer ikke for det. Noe som kanskje kan kompensere litt er at jeg har vært tålelig god på å ikke dytte i meg all sjokolade i h

Trøtte treningsdager

Fredag ble boksedag denne uken. Såvidt. Jeg hadde glemt å sette klokka på ringing da jeg la meg i morges, og våknet lett panisk like før kl. 16, livredd for å ha forsovet meg. Heldigvis gikk det bra, jeg fikk 45 minutter på meg før jeg måtte dra hjemmefra, men man kan trygt si at jeg ikke følte meg nevneverdig våken eller opplagt. Jeg vurderte seriøst å avbestille timen, før jeg mumlet noe om "pain is temporary, glory is forever" og rullet ut av sengen med et lidende snøft. Akk, for et liv. Som forventet ble jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg hadde kommet meg avgårde, sånn etter hvert. Jeg kviknet til da boksetimen begynte, og kjørte på hardere enn jeg i utgangspunktet hadde trodd jeg ville gidde eller orke. I løpet av timen klarte jeg å svette, hvese, snøfte, pese og stønne (på en sånn sexy maskulin måte) mens jeg danset rundt boksesekken og slengte ut jabs og power punches og alt innimellom. Jeg unnet meg til og med et par spark, fordi jeg er en liten rebell som av

Seigpining

Med stor iver dro jeg i kveld tilbake til dansetimen på Bjørvika. Dette ble tredje torsdag på rad hvor jeg har klart å dra den late, seige ræva mi ut av sofaen for å sprette omkring i innbilt eleganse. Men jeg skal ikke være for hard mot meg selv. Jeg var kanskje et neshorn blant grasiøse enhjørninger, men jeg var ikke det eneste neshornet. Jeg var heller ikke det neshornet som forlot timen like etter at oppvarmingen var ferdig, og jeg tar hver minste lille seier som jeg kan få. Akkurat det skal jeg ha: Jeg har aldri forlatt en time jeg har begynt på. Uansett hvor jævlige de har vært, hvor lite jeg har følt at jeg har behersket ting, hvor sliten jeg har blitt - jeg har alltid holdt ut til siste minutt og gjort mitt beste. Det er viktig å huske disse små tingene som man kan gi seg selv en klapp på skulderen for. Jeg er kanskje ikke kjapp eller sterk eller elegant, men jeg er seig. Alle har et eller annet, og man må finne sin styrke. Min styrke er tilsynelatende seigpining, eventuelt s

Fant meg en spinningsykkel

Det har vært år og dag siden jeg sist satt på en spinningsykkel. Slik føles det, i alle fall. Av en eller annen grunn har spinning blitt begrenset til disse vidunderlige timene på lørdagsmorgenene, og når så mange lørdager har falt bort i det siste, har spinning gjort det samme. Det er jo fryktelig dumt, for selv uten yndlingsinstruktøren min liker jeg ganske godt å svette på dette setet inne i en sal. Derfor tok jeg et drastisk grep i kveld, før jeg skulle tilbake på nattevakt, og fant en spinningsykkel på Bjørvika. Jeg har jo besøkt spinningsalen i Bjørvika før, som er ganske fin (selv om den såklart ikke kan måle seg med Colosseums), men det er en stund siden nå, og det har alltid vært litt sporadisk. Likevel kjente jeg igjen navnet på instruktøren som skulle ha denne timen i kveld, og jeg syntes å huske hun var ganske ålreit, så da bestemte jeg meg for å dra på den. Det angret jeg ikke på. Nå ville det vært fryktelig urettferdig av meg å sammenligne henne med Jan Tore på Co

Travle dager

Mine gode treningsintensjoner rant gradvis bort i løpet av helga, etter hvert som jeg innså hvor mye jeg faktisk hadde å gjøre, og hvor sliten jeg var etter jobbnettene jeg nettopp hadde hatt. Et arrangement tidlig på lørdag hindret meg fra lørdagsspinningen nok en gang (savn!), samtidig som det satte en stopper for boksing på fredag. For å kunne stå opp tidlig på lørdag måtte jeg nemlig døgne etter nattevakten på torsdag, så hele fredag gikk jeg egentlig bare rundt i en lett delirisk tåke. Den mer mistenksomme mannen i gata ville muligens mistenkt at jeg var dopa. Tidligere på dagen hadde jeg næret et håp om å komme meg på trening uansett, men etter hvert som ettermiddagen kom snikende måtte jeg hilse på virkeligheten og akseptere mine begrensninger. Det var sikkert lurt, for da jeg la meg fredag kveld sovnet jeg umiddelbart, og sov dypt hele natten gjennom, noe jeg ikke egentlig har gjort på år og dag. Mandag klarte jeg imidlertid å sparke meg i gang igjen, og jeg begynte uka med e

Danseglede

Så ble det ingen styrkeøkt i går. I stedet ble det noen trøtte, slappe timer på sofaen og på nettet, som jeg bare hadde LITT dårlig samvittighet for. Jeg gir meg selv litt slækk, for det er (som jeg har gnålet om i et par uker nå) ikke bare-bare å jobbe hele natten, sove hele dagen, trene om kvelden og så dra tilbake på jobb igjen. (Derimot hadde jeg mer dårlig samvittighet over sjokoladen jeg spiste, men den historien hører hjemme i foodshaming-bloggen som jeg sannsynligvis burde starte.) Torsdag har nå blitt erklært dansedag. Etter dagens time, og timen forrige uke, har jeg blitt hekta. Jeg liker instruktøren kjempegodt, liker spillelisten, digger ca halvparten av låtene noe helt vanvittig, og elsker den varierte koreografien som involverer både kondisjon, styrke og balanse, med trinn fra ballet til hiphop og alt der i mellom. Det er også gøy å se at antallet deltagere øker fra gang til gang, og i dag følte jeg egentlig at vi var et perfekt antall, selv om det absolutt er plass til

Fikser biffen

Denne uka har jeg fire nattevakter, og jeg har bestemt meg for å ikke la disse ødelegge for treningsplaner. Hittil har det gått bra - men det er kanskje lett å si på en tirsdag. Det handler om å ta én dag av gangen. Tirsdagstreningen var tiltenkt yoga, kl. 19 på mitt nærmeste Elixia-senter. Nå som jeg ikke lenger jobber i gangavstand fra Majorstua har jeg for fullt oppdaget fordelen av å ha et senter som befinner seg i nærheten av der jeg bor. Det er veldig fint der, og rimelig nytt fremdeles. Jeg trives, selv om jeg titt og ofte savner Colosseum. Colosseum var tross alt min første kjærlighet. Man glemmer aldri sin første kjærlighet. Dette var den samme yogatimen som jeg dro på for en uke siden, men denne gangen med den instruktøren som faktisk skulle ha den, i stedet for en vikar. Kjempeflink instruktør, forresten. Timen var også godt egnet for nybegynnere, for hun gjorde en bra jobb med å forklare alt på en forståelig og tydelig måte. 90 minutter med Energy Yoga, eller Ashtanga

Ny uke, nye muligheter

Så gikk det ikke helt som planlagt i helga. Jeg hadde gledet meg masse til å dra på spinning lørdag morgen. Jeg hadde ikke regnet med at jeg fremdeles skulle sitte fast i nattevakt-døgnrytmen, og at jeg dermed ikke skulle klare å sovne før klokken halv seks (og da mener jeg ikke fredag ettermiddag). Da var det egentlig bare å svelge stoltheten og kansellere den timen; om jeg så skulle klare å stå opp fire timer senere, ville jeg aldri fått en spesielt bra treningsøkt etter så lite søvn. Det var bittert, men nødvendig. I stedet sov jeg til klokken halv to lørdag ettermiddag, da jeg våknet av at venninnen min ringte på døra, som kom på besøk til avtalt tid. Jeg hadde tydeligvis ikke registrert vekkerklokka som visstnok hadde gått av en time tidligere. Sånn kan det gå. Til syvende og sist ble det da ingen trening på lørdag, for etter at besøket kom var resten av ettermiddagen og kvelden travel. Det samme gjaldt søndag; jeg sov til langt ut på formiddagen, og etterpå hadde jeg planer (so