Svetteperler for svin

Ukas treningsøkter er unnagjort, og nå er det duket for en liten ferie. I morgen tidlig reiser jeg til England for helga, og på søndag går turen videre til Skottland, hvor jeg skal være i ti dager. Jeg pakker treningstøy og joggesko for sikkerhets skyld, så får vi se hvor flink jeg faktisk klarer (får tid til) å være. Denne uka ble det ikke mer enn to treningsøkter. Jeg sov for lenge mandag ettermiddag (courtesy femte nattevakt på rad) til å rekke boksing, så da ble det ballett i stedet. Jeg er ennå støl i sidemusklene og nedre ryggmuskler etter den timen, hvor de brutale øvelsene fortsetter, innimellom herlige danseintervaller. Ballettdansere er laget av jern, det er jeg overbevist om. Noe annet er ikke mulig, hvis de trener så hardt daglig, og sannsynligvis i flere timer. Jeg fikk et spørsmål om hva slags øvelser vi gjør. Jeg klarer neppe å beskrive det godt nok, så jeg har prøvd å finne noen bilder som kan illustrere noe av det: Mot en barre. Benet løftes opp, litt utoverbøy

Denne uka har vært en jobbuke. Jobbuke betyr redusert tid og våkenhet til trening. Fem nattevakter på rad er nok til å knekke viljestyrken til hvem som helst, og særlig til folk som i utgangspunktet kanskje har litt vondt i vilja. Folk som meg. Jeg har nå uansett sparket meg ut døra et par ganger, og fått rørt litt på meg. Vi begynner med det mest spennende: Danmark. En venninne hadde to gratisbilletter til danskebåten, så søndag kveld forlot vi Vippetangen i Oslo-havna til den glade musikken av svenske dansebandlåter, og kastet loss mot Fredrikshavn sammen med Stena Line. Hallo taxfree-sjokolade, hallo unødvendig store vinkvote, hallo Guitar Hero og Airhockey, og hallo verdens kleineste dansegulv. Nå ble det ingen dansing på venninna mi og meg, for på dansegulvet sjanglet en full og litt for sosial "pikenes pensjonist-jens" rundt omkring iført et fårete glis og en flokete, lang, mørkebrun parykk. Vi var derfor egentlig fornøyde med å bare drikke rusbrusene våre og observ

Jeg hadde nesten glemt deg, kjære yogaen min. Jeg tenkte på deg sist fredag, men da så jeg at du hadde en annen instruktør enn min faste Elen, så da tenkte jeg at det holdt med boksetimen. I dag slo det meg imidlertid at det begynner å bli noen uker siden sist nå, så jeg booket meg en plass på tirsdagsyogaen på Bjørvika, som er 90 minutter med Ashtanga. Det skal tydeligvis ikke mange ukene til før man begynner å komme litt ut av ting og bli litt stivere enn man har vært. De første strekkene måtte jeg nesten anstrenge meg for å få til, og skulderstående denne gangen ble av den eksepsjonelt vinglende og ustabile varianten. Likevel kan det ikke ha vært alt for gæli, for i garderoben etterpå ble jeg spurt om hvor lenge jeg har gått på yoga. Spørsmålet kom fra en ung dame som visstnok også hadde vært på den timen, og som hadde lagt merke til at jeg var "skikkelig myk, som et slangemenneske." Litt overrasket over spørsmålet, og vel så overrasket over svaret, kunne jeg fortelle

Unnskyld meg, men hva slags materiale er ballettdansere laget av, egentlig? For hvis de små øvelsene vi gjør på ballettimene på mandager er noen indikasjon på et mer strukturert treningsopplegg for ordentlige dansere, kan de umulig være laget av kjøtt og blod slik som oss andre dødelige. Eventuelt er det bare jeg som er fryktelig pysete, og overhodet ikke har trente dansemuskler. Det er vel heller sannsynligvis det siste, sånn egentlig. En forrykende intens treningsøkt i dag, altså. Salig blanding av enkle, morsomme dansetrinn og brutale, utilgivelige øvelser som utfordrer styrke og balanse. Jeg skar kledelige grimaser i ansiktet mer enn én gang i løpet av disse sekvensene, og jeg svettet, og jeg hadde litt lyst til å gråte et par ganger. Hurra! Hvis jeg fortsetter med dette sånn omtrent annenhver mandag, forventer jeg å få en fantastisk figur etter hvert, med verdens beste og rakeste holdning. Og fy pokker så sterke muskler jeg skal få i tær, ankler, legger og lår etter hvert. Jeg

Herreguuud så flink jeg har vært denne uka! Bare se her: Mandag: Ballett. Au, au og en verden av au. (1 km på tredemølla etterpå.) Jeg vraltet omkring som en pingvin i to dager. Onsdag: Styrketrening. Benkpress, biceps, skuldre og utfall, med 1 km på tredemølla. Ingen nye rekorder, verken i styrke eller i tempo (min tidligere tid på 6:49 står fremdeles som en motiverende ledestjerne i det fjerne. En dag klarer jeg kanskje å slå den). Torsdag: Dansetime, 40 minutter. Tenkte først at den timen egentlig ville være litt for kort, men etter en halvtime var jeg klar til å dø, så tydeligvis ikke. Det den manglet av tid kompenserte den for i intensitet. Milde malurka! Også 1 km på tredemølle etterpå. Døde nesten. Fredag: Rett fra jobb til boksetime, men var tidlig ute, så varmet opp med 20 minutter på ellipsemaskin. Så en time boksing. For sliten til å gå på tredemølla etterpå. Lørdag: I dag! Kom meg opp tidlig til spinning med Jan Tore. Svetta masse. Kjempedigg time. Fikk imidlertid

Etter en langhelg ute på tur og et par stressede dager med forberedelser til denne, kunne jeg endelig dra på trening igjen på mandag. Denne mandagen var det på tide å danse ballett - og jeg bruker ordet "danse" ganske løst, for jeg kan komme på mange andre (tidvis mer treffende) beskrivelser for det jeg driver med i løpet av en slik time. Nuvel. På Elixia Ullevål Stadion har de altså ballett. Dette vakte stor begeistring hos meg tidligere i år, og jeg var glad for at de beholdt timen da den nye høstkalenderen ble annonsert. Etter mandagens økt er jeg usikker på om intensitetsnivået har blitt oppgradert siden sist, eller om det bare er jeg som husket timen som litt lettere takket være nostalgiske champagnebriller. Uansett årsak, viste det seg å være mer brutalt enn jeg var forberedt på - og det er jo kjempebra! Jeg ruslet inn på senteret og var egentlig veldig innstilt på en "koselig dansetime," og fikk i stedet en nådeløs styrkeøkt ispedd sekvenser av mer ell